Amfetamin ved ADHD: Elvanse, Attentin og lisdeksamfetamin

Hva er amfetaminpreparater?

Som metylfenidat blokkerer amfetamin støvsugeren som rydder dopamin og noradrenalin bort fra synapsen, så signalstoffene blir liggende lenger og virker mer. Men amfetamin har en mekanisme til: øker du dosen, begynner stoffet også å pumpe signalstoffer ut i synapsen — det skjer altså mer og mer jo høyere dosen er. Det er en av grunnene til at noen opplever ulik effekt av de to virkestoffene.

Elvanse og Attentin — lang og kort virketid

Lisdeksamfetamin er virkestoffet i Elvanse og Balidax, og er den langtidsvirkende varianten. Egentlig virker ikke lisdeksamfetamin i seg selv — det er et såkalt prodrug som må bearbeides i blodet før det gjøres om til deksamfetamin, som er det virksomme stoffet. Fordi den omdanningen skjer gradvis, får du en jevn effekt over mange timer — opp mot 13 er den offisielle angivelsen, men også her er de individuelle forskjellene store, og for noen varer det bare 4–5 timer.

Deksamfetamin finnes som korttidsvirkende tabletter (Attentin, Dexfarm). Der kikker effekten inn etter rundt 20 minutter og varer omtrent 4–5 timer, omtrent som korttidsvirkende metylfenidat.

Virker det bedre enn metylfenidat?

Responsen ligger rundt 60–70 prosent, som for metylfenidat. Noen studier antyder at andelen kan være litt høyere hos voksne for amfetaminpreparatene, men på individnivå er forskjellene så små at de sjelden har praktisk betydning. Og som med metylfenidat: det er faktisk uvanlig å fungere like godt på begge virkestoffene, så hvilket som passer deg, må prøves ut.

Hvorfor kan man ikke bare starte på Elvanse?

Mange har hørt om lisdeksamfetamin og vil gjerne prøve det først. Det kan man i prinsippet, men blåreseptreglene setter en rekkefølge: som hovedregel må du ha prøvd metylfenidat i depotform, uten god nok effekt, før amfetaminpreparatene dekkes. Og innenfor amfetamin prøves den langtidsvirkende (lisdeksamfetamin) før den korttidsvirkende deksamfetaminet — blant annet fordi deksamfetamin er lettere å bruke på andre måter enn det er ment for, og derfor har en høyere terskel.

Dosering — og hvorfor noen bruker høyere doser

De fleste ligger på en døgndose mellom 30 og 70 mg, noen lavere, noen høyere. Grunnen til at enkelte bruker mer, er sjelden at de tar én stor dose om morgenen. Oftere er det at et depotpreparat som skulle vare hele dagen bare varer i 6 timer — og da suppleres det gjerne med en lavere dose senere på dagen for å dekke de timene hverdagen krever. Det vi styrer etter er alltid det samme: virkning, bivirkninger og varighet. Har du god effekt uten bivirkninger, er ikke tallet på dosen det viktige.

Bivirkninger og hjertesjekk

Bivirkningene er stort sett de samme som for metylfenidat, selv om amfetaminpreparatene hos noen kan være litt hardere på puls og blodtrykk. Det vi følger tettest med på, er hjertet: har du en underliggende rytmeforstyrrelse eller høyt blodtrykk, kan sentralstimulerende forverre det. Derfor tar vi rutinemessig EKG, blodtrykk og blodprøver før oppstart, og anbefaler kontroll omtrent en gang i året — oftere hvis det er andre risikofaktorer.

Avhengighet og misbrukspotensial

Her er det en reell forskjell mellom de to. Lisdeksamfetamin er prodruget som må omdannes gradvis, og er derfor lite egnet til misbruk — effekten kommer altfor sakte. Deksamfetamin er motsatt: lett tilgjengelig og lettere å misbruke i høye doser. Men innenfor terapeutiske doser for ADHD har vi ingen holdepunkter for avhengighet, uansett variant. Tvert imot går risikoen for avhengighet ned når ADHD-en behandles.

Rebound — «boomerang-effekten»

Rebound er ubehaget som kan komme når effekten av medisinen er i ferd med å gå ut. Litt som når du tar febernedsettende ved influensa: temperaturen faller, og noen timer senere kryper den opp igjen. Med ADHD-medisin kan du bli irritabel, lydsensitiv, trøtt og tom for energi — greit nok om det skjer om kvelden, verre om det treffer midt i arbeidsdagen. Hos noen få kan det bli tungt, med negative tanker i tillegg.

Det gode er at det som regel lar seg håndtere. Ofte hjelper det å justere dosen så du har stabil effekt i flere timer og en jevnere avslutning. For noen er løsningen å legge til en liten dose korttidsvirkende midt på dagen, rett og slett for å flate ut landingen.

Graviditet og amming

Risikoen er muligens litt høyere enn for metylfenidat, men vi har ikke sterkt nok grunnlag til å konkludere — og en lav risiko som øker litt, er fortsatt en lav risiko. Amfetaminpreparatene går noe mer over i morsmelk enn metylfenidat. Anbefalingen ved amming er å følge med på barnet, og for mange er ikke dette den mest aktuelle problemstillingen de første månedene, da søvn ofte betyr mer enn medisin. Vi går gjennom hvert preparat på siden om ADHD-medisin ved graviditet og amming.

En praktisk merknad: urinprøve og bilkjøring

Bruker du amfetaminpreparater, tester du positivt på amfetamin i en urinprøve. Har du resept, er det uproblematisk — men det kan være greit å ha et bilde av resepten eller en pakke med navnet ditt lett tilgjengelig, for eksempel om du blir stoppet i en rutinekontroll eller jobber et sted med jevnlig testing. En vanlig urinprøve skiller ikke mellom lovlig ADHD-medisin og annet amfetamin, men en metode som heter elektroforese kan gjøre det, og kan bes om ved behov. Verdt å nevne, selv om det sjelden blir aktuelt.