Avslag på ADHD-utredning: hvorfor det skjer og hva du kan gjøre

Hva det offentlige egentlig prioriterer

Når spesialisthelsetjenesten vurderer en henvisning, følger de prioriteringsveiledere fra Helsedirektoratet. Det er Norges vurdering av hva som skal prioriteres, med kriterier som alvorlighet, ansvar for barn og rus. Noen tilstander får en frist på to uker, andre på 26 uker, og innenfor andre fagområder kan det være enda lenger. Ikke alt haster like mye. ADHD havner på 26-ukersfristen for dem som tas inn til utredning.

«Betydelig påvirket funksjon» — flaskehalsen

I tillegg til at henvisningen skal vurderes opp mot sannsynligheten for ADHD, har Helsedirektoratet sagt at spesialisthelsetjenesten bør konsentrere seg om dem som har betydelige funksjonsproblemer på skole, arbeid og hjem. Den formuleringen ser vi brukt i økende grad til å begrunne avslag, og praksisen støttes av statsforvalterne. Her er direktoratet, sykehusene og statsforvalteren enige om prioriteringen.

En subjektiv vurdering

Problemet er at det ikke står beskrevet hva som ligger til grunn. Hva legger du i «påvirket funksjon» kontra «betydelig påvirket funksjon»? Det blir en subjektiv betraktning, og folk ser det forskjellig ut fra sitt ståsted. Diagnosekriteriene for ADHD krever for øvrig påvirket funksjon, ikke betydelig påvirket funksjon — det er et spørsmål om grader. Vi ser folk som har fått avslag to ganger fra det offentlige, og som helt tydelig har betydelig påvirket funksjon når de kommer til oss.

Funksjon i forhold til hva?

Funksjonsnivå henger sammen med utgangspunktet. Blir en toppidrettsutøver plutselig nummer tretten, er det en dramatisk dårligere prestasjon enn vanlig — selv om tallet i seg selv ser greit ut. Slik er det med ADHD også. Høyt evnenivå og andre ressurser gjør at et reelt funksjonstap ikke nødvendigvis ser dramatisk ut sammenlignet med alle andre. Vi ser ofte en betydelig påvirket funksjon for personen selv, målt mot hvordan vedkommende fungerer på sitt beste. De som vurderer ved DPS ser en med bachelorgrad, fast jobb, hus, ektefelle og to barn, og konkluderer med at dette går bra.

Det som ikke står i henvisningen

Den samme personen kan ha ramlet ut av to forsøk på videreutdanning, hatt flere sykemeldinger knyttet til utmattelse eller migrene, og ha en funksjon i hjemmet som er tungt påvirket. Mye av dette kommer ikke fram i henvisningen og blir ikke vektlagt. Tidligere ble mange avvist med «du har jobb, altså kan du ikke ha ADHD». Nå er det heller «du har jobb, altså skal vi ikke prioritere deg».

«Du er for gammel»

Noen får beskjed om at de er over førti og dermed for gamle til å bli utredet. Men livet er ikke over ved førti. ADHD er vanskelig å kombinere med skolegang, utdanning og småbarnsår, og noe av det er man forbi når man har passert førti — men det er ikke slik at alt blir enkelt etterpå. For mange kvinner kan det bli verre i denne alderen: hormonene endrer seg, barna dine har gjerne selv ADHD og møter sine største utfordringer, og foreldre begynner å bli syke og trenger mye. Affektregulering, anspente familierelasjoner og konflikter hører også med. Det er rikelig potensial for bedre livskvalitet, også etter førti.

Hva et avslag fører til

Det vanligste er at folk gir opp. Å be fastlegen om henvisning krever mobilisering, og noen fastleger yter motstand. Du ber gjerne om hjelp når du er på et lavt punkt i livet. Får du da et avslagsbrev på fire sider som i praksis sier at problemene dine ikke er store nok til å prioriteres, er det ikke lett å samle seg til neste steg. Mange har historier der det gikk sju år før de forsøkte igjen. I mellomtiden får de ikke hjelp med det som ofte er roten til vanskene — og tilstander som utmattelse, depresjon, angst og spiseforstyrrelser kan forsterkes.

Regnestykket som ikke går opp

Det koster mindre å utrede og behandle enn å la være. Så hvorfor får så mange avslag? Fordi gevinsten og kostnaden ligger hos ulike aktører. For det enkelte sykehus er flere behandlerstillinger en ren utgift, mens gevinsten havner hos arbeidsgivere, NAV og i det den enkelte bidrar med. Når kostnad og gevinst ikke ligger på samme sted, blir helhetsvurderingen dårlig. Mer ressurser løser det ikke alene; ressurser er et nullsumspill og må hentes fra et sted. Mer kompetanse er lettere å få til, og med kompetanse følger bedre presisjon i å se hvem man ikke bør avvise.

Det følelsesmessige ved å bli avvist

Avvisningen koster, ikke bare økonomisk. Den kan kjennes fryktelig urettferdig, særlig for dem som har bidratt og betalt skatt i den tro at hjelpen var der når de trengte den. Mange sitter igjen med bitterhet over å ikke få hjelp den ene gangen de faktisk ba om det. Vi har et godt helsevesen i Norge. Men det ligger en bagatellisering i hvordan ADHD påvirker både individet og familien rundt.

Klag på avslaget — og beskriv funksjon

Det første rådet er enkelt: klag på avslaget. Noen avslag kommer fordi problemet ikke er godt nok beskrevet. Fastlegen skriver ned det du forteller og sender det inn, men slike henvisninger har naturlig nok mangler. Vi anbefaler å lage et eget skriv om hvordan du fungerer i hverdagen. Folk er flinke til å beskrive symptomer, men beskriver sjelden funksjon — hvordan symptomene faktisk slår ut i livet. En ungdom kan prestere greit på skolen og rakne fullstendig idet han kommer hjem; da omtaler ikke skolen funksjonsvanskene, så det må beskrives.

Hent gjerne inn rapporter fra PPT eller skolen, og la partner, forelder eller en nær venn skrive komplementære opplysninger. Klager du, går den til dem som gjorde vurderingen, og kan gå videre til statsforvalteren. Slik praksis ser ut nå, sender DPS avslaget videre til statsforvalteren automatisk hvis klagen avslås — men be gjerne selv om at kopi sendes dit. Får du et grundig grunnlag inn allerede med den første henvisningen, er sjansen stor for at den går igjennom. Blir det nei både der og hos statsforvalteren, gjenstår privat utredning.