ADHD hos kvinner

Diagnosekriteriene for ADHD ble opprinnelig utformet med utgangspunkt i hyperaktive gutter. Hos mange jenter og kvinner er hyperaktiviteten mindre synlig utad, og uoppmerksomhetsvanskene er ofte mer fremtredende. Forskjellene mellom kjønnene er likevel mindre enn man tidligere antok, og henger delvis sammen med hvordan symptomene observeres og rapporteres, ikke bare med tilstanden selv.

Mange jenter lærer tidlig å kompensere. De jobber hardt for å holde tritt, og maskerer vanskene. Det koster mye energi og kan skjule problemene for både lærere og familie. Resultatet er at færre blir henvist, og at de som blir det, ofte får diagnosen senere enn gutter.

Vanlige erfaringer er kronisk overveldelse, vansker med å organisere hverdagen, å komme i gang og bli ferdig, glemsomhet og rask veksling mellom oppgaver. Mange beskriver en indre uro framfor synlig rastløshet, og en følelsesregulering som svinger raskt og kjennes intens. Å holde fasaden oppe år etter år er i seg selv utmattende.

Ubehandlet ADHD hos kvinner følges ofte av angst, depresjon eller lav selvfølelse. Disse blir gjerne lagt merke til og behandlet først, mens den underliggende ADHD-en forblir uoppdaget. Jo lenger diagnosen uteblir, desto større er risikoen for tilleggsvansker. Mange kvinner kjenner seg igjen i en lang historie med behandling for andre ting, før ADHD-en endelig blir sett.

Østrogen påvirker signalstoffet dopamin, som er sentralt ved ADHD. Når østrogennivået faller, kan ADHD-symptomene bli tydeligere. Symptomene kan svinge med menstruasjonssyklusen og endre seg i perioder med store hormonelle skift som pubertet, svangerskap, barseltid og overgangsalder.

Kvinner med ADHD ser også ut til å være mer sårbare for premenstruelle plager og fødselsdepresjon. Kunnskapsgrunnlaget er fortsatt i utvikling, men dette er verdt å ta med i vurderingen av behandling. Hva ADHD-medisin betyr ved graviditet og amming, kan du lese mer om under graviditet og amming.

Mange kvinner får ADHD-diagnosen først som voksne, når de kjenner seg igjen i beskrivelser av tilstanden. En diagnose kan gi en tydeligere forståelse av egne mønstre og åpne for tilpasset hjelp.

Kjenner du deg igjen, kan en utredning gi svar, uansett alder. Les mer om hvordan en utredning foregår hos oss.