Hjem · ADHD-screening

ADHD-screening for voksne

Leter du etter en ADHD-test for voksne?
Det finnes ingen selvtest som gir en diagnose, men det beste stedet å begynne er en screening. ASRS-v1.1 er det mest brukte selvrapport-skjemaet, utviklet av Verdens helseorganisasjon (WHO).

Dette er et screeningverktøy, ikke en undersøkelse som avgjør om du har ADHD.
En screening måler bare om svarene dine ligner symptommønsteret man ofte ser ved ADHD hos voksne. Et positivt resultat betyr at svarene er forenlige med ADHD, ikke at du har det. Et negativt resultat gjør det mindre sannsynlig, men utelukker det ikke. Screeningen sier ingenting om hva du bør gjøre videre. Diagnosen stilles alltid gjennom en klinisk vurdering, aldri av en screening alene.
Ingenting du svarer her lagres eller sendes noe sted. Skjemaet finnes bare i din nettleser.

Del A: Hovedspørsmål

Dette er den validerte screeningdelen.

1. Hvor ofte har du problemer med å avslutte en oppgave etter at de interessante delene er unnagjort?

2. Hvor ofte er det vanskelig for deg å få orden på ting når du skal utføre en oppgave som krever organisering?

3. Hvor ofte har du problemer med å huske avtaler eller forpliktelser?

4. Når du har en oppgave som krever at du tenker nøye igjennom det du skal gjøre, hvor ofte unngår eller utsetter du å begynne på den?

5. Hvor ofte sitter du og fikler med noe når du må sitte lenge i ro?

6. Hvor ofte føler du deg overdrevet aktiv og tvunget til å gjøre noe, som om du var drevet av en indre motor?

Del B: Tilleggsspørsmål

Disse teller ikke inn i screeningresultatet over, men kan være nyttige å tenke gjennom, og å ta med til fastlege eller senere utredning.

7. Hvor ofte gjør du slurvefeil når du må jobbe med et kjedelig eller vanskelig prosjekt?

8. Hvor ofte har du vansker med å holde på oppmerksomheten når du gjør kjedelig eller repeterende arbeid?

9. Hvor ofte har du vansker med å konsentrere deg om det folk sier til deg, selv når de snakker direkte til deg?

10. Hvor ofte forlegger du ting eller har vansker med å finne ting hjemme eller på jobb?

11. Hvor ofte blir du distrahert av aktivitet eller støy rundt deg?

12. Hvor ofte reiser du deg fra plassen din i møter eller andre situasjoner der du forventes å bli sittende?

13. Hvor ofte føler du deg rastløs eller urolig?

14. Hvor ofte har du vansker med å slappe av og roe ned når du har tid for deg selv?

15. Hvor ofte snakker du for mye i sosiale sammenhenger?

16. Når du er i en samtale, hvor ofte fullfører du setningene til dem du snakker med, før de rekker det selv?

17. Hvor ofte har du vansker med å vente på tur i situasjoner der man må vente på tur?

18. Hvor ofte avbryter du andre når de er opptatt?

ASRS-v1.1 Screener er utviklet i samarbeid med Verdens helseorganisasjon (WHO) og Workgroup on Adult ADHD (Lenard Adler, Ronald C. Kessler, Thomas Spencer). Copyright © World Health Organization (WHO). Norsk oversettelse gjengitt med grunnlag i det offisielle skjemaet. Screeningen er ikke ment å erstatte en undersøkelse hos en godt skolert behandler. En korrekt diagnose stilles gjennom en klinisk vurdering.

Hva ASRS er, og hva den ikke er

ASRS-v1.1 består av 18 spørsmål, delt i to. Del A er de seks spørsmålene du svarer på her, den delen som er validert som selve screeneren. Del B er tolv tilleggsspørsmål som en behandler kan bruke som utfyllende informasjon, men som ikke inngår i screeningresultatet. Grunnen til at vi bruker Del A alene, er at de seks spørsmålene skiller omtrent like godt som hele skjemaet.

En screening er ikke det samme som en undersøkelse som avgjør om du har ADHD. Alt den gjør, er å måle om svarene dine stemmer med symptommønsteret som er vanlig ved ADHD, altså hvor forenlig symptombildet ditt er med diagnosen. Den sier ingenting om hva du bør gjøre videre. I valideringen fanget Del A opp de fleste, men ikke alle, som faktisk hadde ADHD (sensitivitet rundt 69 prosent), samtidig som svært få uten ADHD fikk utslag (spesifisitet rundt 99 prosent). To ting følger av det: et negativt resultat utelukker ikke ADHD, og hvor mye et positivt resultat er verdt, avhenger av hvor vanlig ADHD er i gruppen som screenes.

Selvrapport har også sine begrensninger. Symptomene ASRS spør om, kan like gjerne skyldes søvnmangel, langvarig stress, depresjon eller angst. En ADHD-diagnose krever noe en screening ikke kan gi: at vanskene har vært til stede siden barndommen, at de påvirker funksjonen i hverdagen over tid, og at andre forklaringer er vurdert og utelukket. Det er dette en klinisk utredning gjør.

Kilde: Kessler RC, et al. The World Health Organization Adult ADHD Self-Report Scale (ASRS). Psychological Medicine 2005;35(2):245–256. Senere valideringsstudier viser tilsvarende god diskriminering for seksspørsmålsdelen (AUC ≈ 0,90).

Vanlige spørsmål

Finnes det en ADHD-test for voksne?

Det finnes ingen selvtest som kan gi en ADHD-diagnose. Det du kan ta selv, er en screening som ASRS, som viser om symptomene dine ligner mønsteret man ser ved ADHD hos voksne. En diagnose krever en klinisk utredning hos en behandler.

Er ASRS en pålitelig ADHD-test?

ASRS er et validert screeningverktøy utviklet av WHO, ikke en diagnostisk test. Den seks spørsmåls Del A fanger opp de fleste med ADHD-symptomer, men et negativt resultat utelukker ikke ADHD, og et positivt resultat er ikke en diagnose.

Hva er forskjellen på en ADHD-test og en ADHD-screening?

En screening sorterer etter hvor forenlig symptombildet ditt er med ADHD, som et første steg. En diagnostisk vurdering, som bare en behandler kan gjøre, tar også med barndomshistorikk, funksjonspåvirkning over tid og andre mulige forklaringer.

Hva er neste steg?

En screening gir ikke et endelig svar. Vil du vite mer, er fastlegen din et naturlig sted å begynne, eller du kan lese om hvordan en utredning foregår.

Slik foregår en utredning