AuDHD: når ADHD og autisme opptrer sammen

Hva er en autismespekterforstyrrelse?

Mange har et bilde av autisme preget av Rain Man — svært dårlig fungerende på enkelte områder, kanskje med spesiell kompetanse på ett felt. Det bildet stammer fra de moderate og alvorlige gradene. Men autisme er et spekter, fra mild til alvorlig, og i den milde enden finner vi det mange fortsatt kjenner som Asperger. Den milde varianten finnes, selv om den ser helt annerledes ut enn det de fleste forbinder med ordet.

Man kan også ha autistiske trekk uten diagnose — innslag som gir et særpreg eller preger enkelte situasjoner, men uten at funksjonsnivået blir påvirket nok. Det har likevel verdi: det kan forklare hvorfor man reagerer som man gjør, uten at man trenger å gjøre alt til en sykdom.

Hva ser vi etter?

To trekk går igjen. Det ene er vansker med sosial interaksjon og kommunikasjon — vanskelig å lese signalene fra andre, og vanskelig å gjøre seg forstått. Man er litt i utakt. Det andre er en tendens til det snevre og rigide: snever i hva man interesserer seg for, og i hvordan ting må gjøres. Blir noe feil, går man i stå. Det kan vise seg tidlig som sterk sensitivitet for mat, lukt, konsistens, klær som klør eller sømmer som strammer. Er noe et problem, er det som regel et problem hver gang.

To ting til hører med: trekkene skal ha vært der fra tidlig alder, og de skal ikke la seg forklare bedre av noe annet. Følelsesregulering er ofte vanskelig, og man ser gjerne at det raknet ved miljøskifter — ny klasse, ny skole.

Derfor følges de ofte ad

Før den amerikanske diagnosemanualen DSM-5 kom i 2013, var det faktisk ikke mulig å ha både ADHD og autisme — de utelukket hverandre. Det er påfallende, for nå ser det ut til å være betydelig genetisk samvariasjon mellom dem. Har du dette i familien, er det gjerne hos flere: noen med autistiske trekk, en slektning med Asperger-diagnose, kanskje barn som har begge deler. Autisme-sporet går ofte gjennom enkelte slektsledd, mens andre ikke har det.

Når de to trekker i hver sin retning

Kombinasjonen kan høres ut som en selvmotsigelse: ADHD gjør deg «all over the place», mens autisme ofte gir et sterkt behov for struktur og forutsigbarhet. Det viktigste er nettopp det behovet. Med autisme betyr strukturen mye — mister man den, blir man utrygg. Med ADHD blir den samme forutsigbarheten fort drepende kjedelig, og man vil bort. De to kan stå i direkte kontrast.

Men de kan også dempe hverandre. Vi har sett at når vi behandler ADHD, kan autismen bli mer fremtredende — mer rigid, mer regelstyrt. Impulsiviteten og uroen ser ut til å ha hindret personen i å etablere de faste systemene autismen ellers ville bygget.

Hyperfokus eller særinteresse?

Begge tilstandene kan gi intens oppslukthet, men de arter seg ulikt. Hyperfokuset ved ADHD går over. Særinteressen ved autisme kan vare i uker, måneder og år. Om den blir en ressurs eller en belastning avhenger av hva den retter seg mot. En dyp interesse for teknologi kan bære en person langt. Andre interesser gir sjelden samme avkastning, men varer altså mye lenger enn et ADHD-hyperfokus.

Hvorfor så mange kvinner går under radaren

Som hovedregel kamuflerer jenter mer enn gutter, både ved ADHD og autisme. Mange lærer seg reglene utenat: hvor lenge man skal holde blikkontakt, at det er lurt å smile, at man bør speile den andre. Resultatet er en tilsynelatende normal atferd. Det ser bra ut utenfra, men koster enormt med kapasitet. Hos gutter er avviket ofte lettere å se. Forskningen støtter at særlig jenter er underdiagnostisert, selv om den ikke alltid sier hvorfor. Kommer du deg opp i voksen alder med begge deler uten at noen har fanget det opp, har du som regel hatt betydelige kompenserende ressurser.

Når kompensasjonen tar slutt

Hos voksne kvinner ser vi ofte at det til slutt smeller, og at det tolkes som depresjon eller utmattelse. Hos barn og ungdom kan det se ut som utagering, eller som at man holder seg i tøylene hele skoledagen og rakner hjemme. Bruker et barn så mye energi på å mestre skolen at en dårlig dag gjør at det ikke kommer seg dit i det hele tatt, oppstår det vi kaller skolevegring — ofte tolket som sosial angst. Men autisme forsvinner ikke ved eksponering, slik ren angst kan gjøre, og da settes barnet i situasjoner det har dårlige forutsetninger for å håndtere, gang på gang.

Hva som faktisk hjelper

Man motiverer ikke noen med autisme ved å presse dem — det gjør det bare verre. Det som hjelper, er å forstå hvilke behov personen har for å fungere. En voksen med mild autisme kan være en utmerket medarbeider, men fungerer best når det er tydelig hva som forventes, og når vedkommende skjermes for distraksjoner. Distraksjoner er ikke bare stadige forespørsler fra andre, men også forventninger om å sitte i lag i lunsjen. Å få spise lunsj i fred på eget kontor er noen ganger nok til å heve funksjonen kraftig.

Når er en utredning verdt det?

En utredning blir relevant når trekkene påvirker funksjonen — særlig arbeidsevnen. Ser vi tydelige autistiske trekk hos noen som allerede er hos oss for ADHD, anbefaler vi gjerne en autismeutredning, fordi den kan forklare det ADHD-diagnosen ikke gjør. Vi skulle ønske færre ble avvist på et par poengs margin på en screening. Verktøy som RAADS og ADOS kan gi hint og justere sannsynligheten, men de er i liten grad validert for norske forhold og skal ikke brukes til å avvise spørsmålet alene. Har noen sagt nei på grunnlag av et skjema, kan det være verdt å få det vurdert på nytt.

Hva en forståelse kan gi

Mange sier at de alltid har følt at de ikke passer inn, at noe er «off». Å forstå hvorfor har ofte stor betydning i seg selv, med eller uten en formell diagnose. Kjenner du deg igjen i dette hos deg selv eller barna dine, kan det være greit å se nærmere på det. Ikke fordi hvert trekk må utredes, men fordi det er bedre å vite enn å la være.