ADHD hos gutter: er de egentlig hyperaktive?

Er gutter med ADHD hyperaktive?

Det står mange steder, også på offentlige sider, at gutter oftere har den hyperaktive formen. Men nyere oversiktsarbeid peker en annen vei: den uoppmerksomme presentasjonsformen er den vanligste også hos gutter.

Det endrer utgangspunktet. Gutten som sitter bakerst, drømmer seg bort, glemmer ting og ikke kommer i gang, er ikke et unntak fra regelen. Han er regelen, han bare utløser ingen bekymring.

Vi oppdager den varianten som vises best

Hyperaktivitet hos gutter har en tendens til å synes bedre enn hyperaktivitet hos jenter, og bedre enn oppmerksomhetsvansker hos begge.

Så det er ikke sikkert vi oppdager ADHD bedre hos gutter. Vi oppdager den varianten av ADHD som vises best, og den varianten er overrepresentert hos gutter. Hyperaktive jenter kanaliserer ofte uroen på måter som blir mindre plagsomme for omgivelsene, og slipper dermed lettere unna oppmerksomheten.

Det har en konsekvens som er verdt å si høyt: skal man lete etter en gruppe der overdiagnostisering er tenkelig, er unge gutter med atferdsvansker den mest nærliggende kandidaten. Vi har skrevet mer om den debatten i teksten om ADHD som motediagnose.

Modenhet, fødselsmåned og kompensasjon

To ting gjør guttene mer synlige tidlig. De er i snitt mindre modne enn jentene på samme alder, og de har mindre sosial kompetanse å kompensere med.

Effekten forsterkes av fødselsmåned. Barn født sent på året utgjør en stor andel av dem som får diagnosen, og enda mer om de har begynt på skolen et år tidlig. Det handler ikke om at de tildeles diagnoser for lett, men om at de har færre kompenserende strategier tilgjengelig. Da blir funksjonssvikten synlig, og den vises som atferd. Dermed bekreftes stereotypien om de hyperaktive guttene.

Følelsesregulering ser annerledes ut hos gutter

Vansker med følelsesregulering er svært vanlig ved ADHD. Systematiske oversikter anslår at det gjelder mellom en firedel og halvparten av barn med ADHD, og en enda større andel av voksne. Russell Barkley har argumentert for at det burde vært et eget diagnosekriterium.

Jenter har trolig vanskene i like stor grad. Men hos gutter vises de bedre. Primære følelser som å bli såret eller skuffet snur fort til frustrasjon, irritasjon og sinne, og da fyrer man seg opp i stedet for å bli lei seg.

Utenfra blir det lest som temperament. En gutt som «klikker», eller en mann som er «sint», får sjelden spørsmål om det kan være et ADHD-symptom. Hos jenter går det samme trykket innover, som grubling og angst, og prisen betales i stillhet.

«Gidder ikke» betyr ofte «får ikke til»

Når ungdom sier at de ikke gidder, handler det ofte om at de ikke får det til.

Det er en velkjent mekanisme: det gjør mindre vondt å framstå som en som ikke bryr seg, enn som en som prøvde og mislyktes. Det er lettere å feile når du ikke har prøvd.

Vår erfaring er at denne strategien er mer sosialt tilgjengelig for gutter. Å gi opp uten å vise at man brydde seg, koster mindre. Det er en observasjon fra klinikken, ikke et forskningsfunn, men den går igjen hos mange av dem vi utreder.

Avhengighet: to helt ulike mekanismer

ADHD henger sammen med økt risiko for rus og avhengighet, men bildet er ikke likt for alle former. Menn med ADHD har markert høyere forekomst av alkoholproblemer, mens kvinner oftere utvikler avhengighet av legemidler. Ved dataspill er forskjellen tydelig: forekomsten av spillelidelse ligger rundt 6 prosent hos menn og under halvparten av det hos kvinner.

Det er verdt å skille de to formene, fordi de bygges opp ulikt. Dataspill virker gjennom et belønningssystem med variabel avstand mellom belønningene: du vet aldri når den neste kommer, og det er nettopp uforutsigbarheten som hekter. Pengespill virker gjennom én stor utbetaling, og driver innsatsen oppover for å gjenskape den.

Praktisk betyr det at et nei på spørsmålet om pengespill ikke utelukker et alvorlig problem med dataspill. Vi har sett unge menn som har rast ned i vekt fordi de sluttet å spise mens de spilte.

Det kartleggingsverktøyene knapt spør om

Årsak og virkning snus ofte i denne sammenhengen. Man antar at han underpresterer fordi han sitter og spiller. Vel så ofte er det motsatt: han spiller fordi han har ADHD, og avhengighet er en kjent følgetilstand.

Her mener vi verktøyene henger etter. I DIVA nevnes dataspill så vidt, i en parentes under et spørsmål om oppmerksomhet. Det står seg dårlig mot en forekomst på rundt 6 prosent hos unge menn. Det samme gjelder følelsesregulering, som tar langt større plass i klinikken enn i skjemaene.

«Flink pike-syndrom» finnes hos gutter også

Begrepet er kjønnet, og det er en del av problemet. For perfeksjonismen, pliktoppfyllenheten og frykten for å feile finnes også hos gutter og menn.

Mekanismen er den samme: en utrygghet bygget opp gjennom oppveksten, ofte gjennom å ikke bli hørt, å få mye kritikk eller å bli rettet på. Anslag som er mye sitert på feltet, tilsier at barn med ADHD får i størrelsesorden 20 000 flere negative tilbakemeldinger enn jevnaldrende gjennom oppveksten. Tallet er et anslag uten publisert primærkilde, men retningen kjenner de fleste igjen.

Utfallet blir det samme som hos kvinnene: utmattelse, fordi det ikke oppleves som et alternativ å la være å presse seg. Forskjellen er at det snakkes mindre om det, og at det finnes langt mindre informasjon rettet mot menn. Mange lider i stillhet.

Der det oftest butter: parforhold og familieliv

Dette er kanskje det viktigste punktet, og det vi ser oftest i praksis.

Mange gutter lærer å utføre oppgaver hjemme, men færre lærer å ta eierskap til at de skal gjøres. I tjueårene merkes det knapt. Man treffer noen, flytter sammen, og arbeidsmengden er overkommelig selv om den ene gjør mer enn den andre. Så kommer barn nummer én, og det går fortsatt.

Med barn nummer to endrer regnestykket seg. Den samlede arbeidsmengden blir for stor til at én person kan bære den, samtidig som eksekutiv dysfunksjon gjør det vanskelig å starte og fullføre nettopp de kjedelige oppgavene. Terskelen for hva som er rotete nok til å registreres som et problem, ligger et annet sted.

Da får man en situasjon der den ene går rundt og forteller den andre hva som skal gjøres. Vi møter menn i trettiårene som kommer til utredning etter et ultimatum, der forklaringen er siste mulighet. Det er ingen tvil om at parene er glad i hverandre. Men spør vi om partneren har vurdert å gå fra ham, er svaret ofte ja.

«Han vokste det av seg»

ADHD er en tidlig utviklet tilstand, og den forsvinner ikke. Når noen framstår som å ha vokst det av seg, handler det som regel om at de har lært seg å tilpasse.

Energien går over i andre former. Uroen kan få utløp i idrett eller andre aktiviteter, og da merkes den mindre. Problemet er at mange gir opp hobbyene når livet fylles opp, og da er utløpet borte samtidig som forpliktelsene øker.

Derfor kan oppmerksomhetsvanskene bli tydeligere med årene, ikke svakere. Vi har sagt til unge menn uten funksjonssvikt at de kan komme tilbake når de har to barn. Det er ikke en avvisning. Det er en påminnelse om at ADHD alltid måles mot konteksten man står i.

Kjenner du deg igjen?

Har du kjent på flere av disse tingene, er det verdt å se nærmere på det. Vi utreder voksne og ungdom over seksten år etter nasjonale retningslinjer. Du finner hvordan det foregår på siden om ADHD-utredning, og motstykket til denne teksten under ADHD hos jenter.