ADHD og gründerskap: styrkene, fallgruvene og hva som skal til

De samme trekkene, motsatt fortegn

Noen forskere så en sammenheng for noen år tilbake: egenskapene som regnes som symptomer på ADHD, er de samme som ofte trekkes frem som positive hos en gründer. Det samme trekket, bare med motsatt fortegn.
Vi vet ikke sikkert om det finnes flere gründere blant folk med ADHD enn ellers i befolkningen. Men vi vet at de trekkes mot entreprenørskap, og at de har sterkere gründerintensjoner. Lysten er der, selv når man ikke helt vet hvordan man skal gå frem.

Egenskapene som er en fordel

Kreativitet er én. Impulsivitet er en annen. Du tar beslutninger uten å veie alt frem og tilbake, og rekker dermed muligheten før den forsvinner. Den som vurderer for lenge, ser den gå fra seg.
Så er det engasjementet: mange med ADHD brenner for det de holder på med, kommer inn i hyperfokus og gir alt.
Utålmodigheten gjør dem til pådrivere, ting skal skje nå. Og fordi de er belønningssøkende, går de gjerne enda hardere ut, med lav toleranse for at gevinstene lar vente på seg.

Et paradoks: både dårligere og bedre

På det jevne presterer gründere med ADHD dårligere innenfor entreprenørskap enn de uten, som på de fleste andre områder i livet.
Men er de gift eller har høyere utdanning, snur bildet helt. Da presterer de faktisk bedre, og utkonkurrerer gründere uten ADHD på samme utdanningsnivå.
Det er et av hovedfunnene i Cecilies doktorgradsarbeid ved Nord universitet. Så det handler mindre om ADHD-en i seg selv og mer om hva som står rundt.

Hvorfor det butter

Å drive en virksomhet innebærer en del oppgaver som oppleves svært kjedelige. Det administrative: regnskap, bilag, planlegging.
Det gir ingen umiddelbar belønning slik det gjør å prate med folk og utvikle noe som beveger seg fremover, og derfor blir det utsatt. Mange ender med en stor bunke av slike oppgaver som ikke blir gjort, og det får konsekvenser.
Egenskapene gjør det altså lettere å starte opp, men vanskeligere å holde det gående.

Hvorfor utdanning og ekteskap hjelper

Har du kommet deg gjennom et utdanningsløp, har du vist en viss motstandsdyktighet. Du har stått i mye allerede. Det sier gjerne noe om evnenivå og ressurser også.
Det samme gjelder til en viss grad det å være gift: en antydning om at du klarer å tilpasse deg og samarbeide.
Her beveger vi oss litt bort fra det forskningen faktisk viser og over i tolkning, men motstandskraften og ressursene er den mest sannsynlige forklaringen.

Når fordelen blir en ulempe

Det snur gjerne når ting vokser. Når forpliktelsene kommer, når du skal levere, når du får avtaler med andre bedrifter, investorer eller ansatte å holde styr på.
Mange sliter med å delegere nok. De ønsker det, men vil samtidig ha oversikt over alt, og da blir oppmerksomheten spredd og oversikten dårligere. Det er ofte her det begynner å bli tungt.

Det viktigste mottrekket: et team

Det aller viktigste er å bygge et team, og finne folk som er gode på det du ikke er god på selv. Får du inn noen som ordner tall, regnskap, bilag og planlegging, kan du selv fortsette med å utvikle og selge inn ideene, det du er best på.
Et godt oppstartsteam har ulike egenskaper, ikke tre-fire personer som er like. Da brenner hver for sin del, og du slipper konfliktene som oppstår når alle vil gjøre det samme.
Noen ganger må man gi fra seg en eierandel for at andre skal ha samme eierskap til prosjektet og faktisk avlaste. Og velg noen du går overens med, der du blir møtt på ulikhetene dine.

Variabel energi, og når interessen tar slutt

Kapasiteten svinger. Man jobber intenst i perioder, og så kommer perioder med adskillig mindre å gå på. Et team jevner ut noe av den effekten.
Verre er det når det som en gang var svært spennende, ikke er det lenger. Da er rådet å gi slipp (selge virksomheten, legge den ned eller utvikle den i en ny retning) heller enn å tviholde. Det viktigste er å holde på med noe du brenner for.
Og litt av forklaringen på utbrentheten vi ser: man står på så lenge man må.

Å lære å feile, under ordnede forhold

Entreprenørskapsutdanning handler mye om å lære å feile. Du får feile under trygge rammer, i stedet for å bruke opp alle sparepengene og stå på bar bakke når det går galt.
Cecilie sto i bresjen for en slik masterutdanning på Nord universitet, bygget på aktivitetsbasert læring: studentene lærer ved å gjøre og reflektere over det etterpå, ikke ved å sitte stille og ta imot en forelesning.

Nettopp det å gjøre feil er kanskje det man lærer aller mest av.
Hver gruppe jobber med en egen startup gjennom studiet, og karakterkravet ble tatt bort til fordel for motivasjonsbrev og intervju, slik at også de som ikke skinner på vitnemålet slipper inn. Mange av dem har gjort det godt siden.

Samfunnet trenger dem som tenker utenfor boksen

Folk med ADHD har et stort potensial til å bli gründere, skape nye arbeidsplasser og endre ting. Norge trenger flere som tenker nytt og starter noe eget.
Problemet er at samfunnet i praksis er innrettet slik at mange av dem faller fra i stedet. Passer du ikke inn i den vanlige formen, havner du fort utenfor.
Så ta tak i ideene, og ikke vær redd for å gå videre med dem.