ADHD og gründerskap: styrkene, fallgruvene og hva som skal til
Cecilie tok doktorgrad på ADHD og entreprenørskap, så denne gangen er det hun som svarer og Tony som spør. En gründer er rett og slett en som starter noe eget — enten det er en helt ny idé eller en frisørsalong. Og de samme trekkene som gir problemer ved ADHD, viser seg å være akkurat de tingene man trekker frem som en styrke hos gründere.
De samme trekkene, motsatt fortegn
Noen forskere så en sammenheng for noen år tilbake: egenskapene som regnes som symptomer på ADHD, er de samme som ofte trekkes frem som positive hos en gründer. Det samme trekket, bare med motsatt fortegn. Vi vet ikke sikkert om det finnes flere gründere blant folk med ADHD enn ellers i befolkningen. Men vi vet at de trekkes mot entreprenørskap, og at de har sterkere gründerintensjoner. Lysten er der, selv når man ikke helt vet hvordan man skal gå frem.
Egenskapene som er en fordel
Kreativitet er én. Impulsivitet er en annen — du tar beslutninger uten å veie alt opp og ned og frem og tilbake, og rekker dermed muligheten før den forsvinner. Mens den som kverulerer for lenge, ser toget gå. Så er det passion: mange med ADHD har mye engasjement for det de holder på med, kommer inn i hyperfokusen og går all in. Utålmodigheten gjør dem til pådrivere, ting skal skje nå. Og fordi de er belønningssøkende, går de gjerne enda hardere ut, med lav toleranse for at gevinstene lar vente på seg.
Et paradoks: både dårligere og bedre
På det jevne presterer gründere med ADHD dårligere innenfor entreprenørskap enn de uten — som på de fleste andre områder i livet. Men er de gift eller har høyere utdanning, snur bildet helt. Da presterer de faktisk bedre, og utkonkurrerer gründere uten ADHD på samme utdanningsnivå. Så det handler mindre om ADHD-en i seg selv og mer om hva som står rundt.
Hvorfor det butter
Å drive en virksomhet betyr en del oppgaver som oppleves fryktelig kjedelige. Det administrative. Regnskap, bilag, planlegging. Det gir ingen umiddelbar belønning slik det gjør å prate med folk og utvikle noe som beveger seg fremover, og derfor blir det utsatt. Mange ender med en total overload av slike ting, og så blir de ikke gjort — med konsekvenser. Egenskapene gjør det altså lettere å starte opp, men vanskeligere å holde det gående.
Hvorfor utdanning og ekteskap hjelper
Har du kommet deg gjennom et utdanningsløp, har du vist en viss motstandsdyktighet — du har stått i mye allerede. Det sier gjerne noe om evnenivå og ressurser også. Det samme gjelder til en viss grad det å være gift: en antydning om at du klarer å tilpasse deg og samarbeide. Her beveger vi oss litt bort fra det forskningen faktisk viser og over i tolkning, men motstandskraften og ressursene er den mest sannsynlige forklaringen.
Når fordelen blir en ulempe
Det snur gjerne når ting vokser. Når forpliktelsene kommer, når du skal levere, når du får avtaler med andre bedrifter, investorer eller ansatte å holde styr på. Mange sliter med å delegere nok — de ønsker å delegere, men vil samtidig ha oversikt over alt, og da blir man litt overalt og det blir mye rot. Det er ofte her det begynner å bli tungt.
Det viktigste mottrekket: et team
Det aller viktigste er å bygge et team, og finne folk som er gode på det du ikke er god på selv. Får du inn noen som ordner tall, regnskap, bilag og planlegging, kan du selv fortsette med å utvikle og selge inn ideene — det du er best på. Et godt oppstartsteam har ulike egenskaper, ikke tre-fire personer som er like. Da brenner hver for sin del, og du slipper konfliktene som oppstår når alle vil gjøre det samme. Noen ganger er man nødt til å gi bort en eierandel for at noen skal ha den samme pasjonen og faktisk avlaste. Og velg noen du går overens med, der du blir møtt på ulikhetene dine.
Variabel energi — og når interessen tar slutt
Kapasiteten svinger. Man jobber intenst i perioder, og så kommer det gjerne en periode med adskillig mindre futt. Et team jevner ut noe av den effekten. Verre er det når det som en gang var kjempespennende, ikke er så spennende lenger. Da er rådet å gi slipp — selge virksomheten, legge den ned eller utvikle den i en ny retning — heller enn å tviholde. Det viktigste er å holde på med noe du har passion for. Og litt av forklaringen på utbrentheten vi ser: man står på så lenge man må.
Å lære å feile — under ordnede forhold
Entreprenørskapsutdanning handler mye om å lære å feile. Du får feile under trygge rammer, i stedet for å bruke opp alle sparepengene og stå på bar bakke når det går galt. Cecilie sto i bresjen for en slik masterutdanning på Nord universitet, bygget på aktivitetsbasert læring — studentene lærer ved å gjøre og reflektere over det etterpå, ikke ved å sitte stille og ta imot en forelesning. Nettopp det å gjøre feil er kanskje det man lærer aller mest av. Hver gruppe jobber med en egen startup gjennom studiet, og karakterkravet ble tatt bort til fordel for motivasjonsbrev og intervju — for hvordan skal ellers de rette folkene slippe inn? Mange av dem har det gått veldig bra med.
Samfunnet trenger dem som tenker utenfor boksen
Folk med ADHD har et stort potensial til å bli gründere, skape nye arbeidsplasser og endre ting. Vi kan ikke leve på oljepengene for alltid, og trenger flere som tenker utenfor boksen og starter noe nytt. Det tragiske er at samfunnet nesten legger opp til at de detter ut i stedet — passer du ikke inn i firkanten, havner du utenfor. Så ta tak i ideene, og ikke vær redd for å gå videre med dem.